Kategorier

Probiotika er en type bakterier som er gunstige for tarmen og helsen vår.

Man er vant til å tenke på bakterier på noe man må bli kvitt. Man bruker klorin, antibiotika og andre midler for å drepe bakterier på feil plass. Probiotika får man enten via maten eller via kosttilskudd. Noe som heter prebiotika kan øke produksjonen av disse gode bakteriene  i tarmen ved at de er ”mat” for disse gunstige bakterietypene.

Men vi er faktisk avhengige av bakterier. Bakterier må være i rett mengde på rett sted. Mange bakterier lever naturlig i og på kroppen og de gjør oss vanligvis ikke syke. Når man får en ubalanse ved at 1) en type bakterier kommer på feil sted, 2) det blir for mye av en bakterie på riktig sted, eller 3) det blir for lite av en bakterie på riktig sted, kan andre ubalanser/problemer oppstå.

Nesten 80 % av bakteriene lever i tarmene. Disse bakteriene er viktige for immunsystemet. Faktisk ligger ca. 70 % av immunsystemet i tarmene.  Bakteriene i og på kroppen vår veier mer enn 1 kg. Tenk på at det er mer enn hjertet, bukspyttkjertelen og nyrene til sammen. Vi har faktisk flere bakterier enn celler i kroppen (men de er jo mye mindre enn cellene i kroppen vår).
Disse bakteriene er livsnødvendige for oss.

Fordøyelseskanalen vår er lang og de ulike delene har ulike funksjoner. PH varierer mellom de ulike tarmsegmentene. Det er en av grunnene til at ulike bakterier trives i ulike segmenter av tarmen. Tykktarmen er den delen som inneholder mest bakterier. Her hjelper de bl.a. til med å fordøye mat som ikke er fordøyd av tynntarmen. De produserer også vitaminer.
Mikrobene i tarmen vår kan deles inn i tre grupper

1.  De som alltid bidrar positivt, også kalt probiotiske mikrober; Lactobacillus og bifidobakterier
2.  De som aldri bidrar positivt og som kan forårsake sykdom dersom de blir for mange: F.eks clostridium difficile og pseudomonas aeruginosa. Gjærsoppen candida albicans finne i fordøyelseskanalen hos de fleste og kan noen ganger forårsake soppinfeksjon.
3. De som kan ha både positiv og negativ påvirkning på helsen vår avhengig av hvor mange det er av dem: Bakteriefamiliene Bacteriodes og Klebsiella. Noen typer bakterier i bacteriodes kan forårsake bakteriell abscess derom de kommer andre steder. Klebsiella er skadelig dersom de øker for mye i antall i tarmen.

De ulike mikrobene bakterier, sopp og parasitter konkurrerer mot hverandre på flere måter

• Bruk av næringsstoffer: Probiotiske bakterier kan fordøye/bryte ned fiber hvilket mange skadelige bakterier ikke kan. Visse skadelige bakterier trives derimot veldig godt med sukker.
• Tilgang på tarmceller: Dersom en mikrobe kan feste seg til tarmcellene vil den overleve lenger i tarmen.
• Produksjon av antimikrobielle midler: Probiotika produserer syrer når de fordøyer fiber – gjærsopper trives ikke og vokser dårlig nær disse syrene. Noen bakterier hemmer veksten av andre bakterier ved at de produserer antibiotika.

Probiotika konkurrerer mot skadelige mikrober fra munnhule til tykktarm.

Antibiotika påvirker vår mikroflora og helse mer enn man har vært klar over. Man skal være glad for at antibiotika reder liv, men samtidig fokusere på bruk av riktig type antibiotika samt gjenopprettelse av mikroflora under og etter en kur.
En 2-ukers høydoseantibiotikakur kan ha en enorm påvirkning på vår mikroflora. Den kan rett og slett fjerne mesteparten av de normale tarmmikrobene. Mikrofloraen vil etter endt behandling ”vokse” tilbake. Mengde probiotiske bakteriene vil ”komme seg” saktere enn andre mikrober. Dette gjelder spesielt dersom man har en kost med lite probiotika og mye raffinerte karbohydrater. Immunsystemet vil påvirkes dersom man ikke får rettet opp mikrofloraen.
Gjærsoppen candida albicans drepes ikke av en antibiotikakur. Ulike antibiotika påvirker noen bakterietyper slik at en kur vil la all gjærsopp og noen bakterietyper være upåvirket. Disse har da konkurransefortrinn når det gjelder konkurransen om mat samt tarmceller å feste seg til. Gjentatte antibiotikakurer uten tilskudd av probiotika under og etter kuren samt dårlig kosthold vil kunne ødelegge balansen av mikrober i tarmen med de resultater det har.
Mikrofloraen går delvis tilbake til normal balanse innen 1 uke etter avslutningen av en kur. Selv om bivirkningne skulle forsvinne er mikrofloraen fortsatt forstyrret.

Ny forskning innen immunolog i viser at det er forbindelser mellom immunresponser og andre systemer f.eks nervesystemet og fordøyelseskanalen. En viktig oppgave probiotika har er å hjelpe til med å danne regulatoriske T celler. Regulatoriske T cellers arbeid er å holde betennelsesresponser under kontroll ved å gå inn i vev og sende ut signaler som blokkerer aktiveringssignaler sendt ut av T hjelper celler. Regulatoriske T celler er på en måte kroppens fredsmeglere som vifter med et hvitt flagg og sier ”stopp krigen”. Stedet for bestemmelsen for om en T celle skal bli en regulatorisk T celle eller en T hjelper celle er oftest i tarmen. Probiotika er med på å styre denne prosessen i positiv retning
Probiotika virker også på en slik måte at dendrittiske celler og B-celler jobber på en slik amåte som forhindrer allergi.

Probiotika kan hjelpe ved eller forebygge:
Lekk tarm, fordøyelsesproblemer, vaginale – og urinveisinfeksjoner, kolikk, allergi, magesår forårsaket av helicobacter pylori, allergisk rhinitt, matallergi, tykktarmskreft? Me? Vektregulering? Autisme?